| mann -en, menn, mennene (norr maðr, akk. mann) |
|
| 1 |
voksen person av hankjønn, mannfolk, kar, fyr det sitter tre menn og to kvinner i styret / modnes fra gutt til ung m- / hvem er den m-en? / med tanke på mannlige egenskaper: ta motgangen, situasjonen som en m- / være m- for være i stand til, greie / være m- for sin hatt, se *hatt / altmuligm-, hallom- / etterstilt i tiltale: se deg for da, mann! |
| 2 |
i uttr så menn (eg 'så som de hellige menn vet') sannelig, virkelig det har du så menn rett i! / jo så menn! |
| 3 |
gift mann, mannlig ektefelle ektem- / miste m-en sin |
| 4 |
person, oftest mann (1), som er med i et (idretts- el. arbeids)lag, mannskap el. følge, soldat ankerm-, jungm- / kjempe m- mot m- / alle m- på dekk! / ha ti m- i arbeid / spille med ti m- på laget |
| 5 |
særl i sms og faste uttr: menneske, individ, person form-, menigm-, nordm-, ordensm-, sidem- / tilhenger høyrem- / målm- nynorsktilhenger, jf kvinne (2) / den vanlige m- / m-en i gata, se *gate / de gikk m- av huse alle som en gikk ut / skipet gikk ned med m- og mus / i m-s minne så langt tilbake som folk kan huske / m- og m- imellom mellom folk, fra den ene til den andre, mannemellom |
Loading...